Antidoping Norge - Nasjonalt seminar 2018

Charlotte Støelen
19.11.2018
Hvordan kan vi skape en sunnere treningskultur?

ADNOs seminar ble åpnet av styreleder Thorhild Widvey og statssekretær Frida Blomgren. Utover dagen fikk vi innsyn i ulike perspektiver på kroppspress og kroppskulturen vi lever i. 

Universitetslektor ved Gøteborgs Universitet Kristina Holmqvist Gattario snakket om hennes forskning de siste 10 årene på kroppsmisnøye og hvordan vi har skapt en utseendekultur. En interessant sammenligning hun fortalte om var da de stilte samme spørsmål til voksne og barn; Hvis du skulle få lov til å endre på en ting ved ditt utseende, hva ville det vært? Typisk for de voksne var at de responderte gjerne med et spørsmål tilbake "Kan vi bare endre på én ting?". Ellers besvarte de spørsmålet med at noen ville endre på mengde fettmasse, fjerne akne, mer muskler og lignende. Typisk svar fra barna i en alder på 4-10 år var "Da vil jeg få beina til en leopard så jeg kan løpe fort", "Da vil jeg ha en like stor munn som en hai for å spise masse" eller "Jeg ønsker meg vinger så jeg kan fly". Min tolkning av disse svarene er at barna ser på kroppen som et verktøy som kan brukes til de mål en måtte ha, men de voksne har i større grad begynt å se på kroppen som et individuelt prosjekt som skal "passe inn" i samfunnet. 

Kristina prater videre om at vi har begynt å leve i en utseendekultur, ved at det finnes mer av dette på sosiale medier, du møter den på treningssenteret, på stranden, i diskusjoner, i sofaen når du er på TV og kommenterer personene på TV-en sitt utseende. Det har blitt mer vanlig å oppfatte et attraktivt ytre som at personen har positive egenskaper. 

Hvor mange er egentlig misfornøyde med sitt utseende? Det er et vanskelig spørsmål å svare på, sier Kristina. Kvinner har en tendens til å være mer åpne og fortelle at de er misfornøyde med utseende, men at det nå ses en trend der det er mer akseptabelt for menn å være opptatt av sitt utseende. MEN. Menn snakker ikke like høyt om misnøyen. 

Ut ifra forskning så forteller Kristina at det er flere kvinner enn menn som har et smalt ideal. Det vil si at kvinner ønsker gjerne å være slanke, men menn har et mer muskuløst ideal. Dette kan også ha en negativ virkning på jenter og det å utøve en idrett da en gjerne blir mer muskuløs enn smal ved å bedrive i aller fleste idretter, og jenter velger da det smale idealet fremfor idretten og slutter. Er dette en trend som er på vei til å snu ettersom sosiale medier bombaderes med muskuløse kvinner og at uttrykket "Strong is the new sexy" blir mer flittig brukt? 

Foredraget "Sykt sunn" av Solfrid Bratland-Sanda, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge ga en litt av et foredrag som jeg ble utrolig inspirert av. Hun kunne fortelle at fra allerede 6-årsalderen synker aktivitetsnivået (viser en fersk studie fra NIH). Det er en generell økning i stillesittende aktivitet. Stadig flere sitter seg syke samtidig som at stadig flere trener seg syke. Helsevesenet møter stadig unge utøvere med overtrening og underrestitusjon. Det er mer av tretthetsbrudd og rabdomyolyse, og det er flere med tvangstanker om å trene et fast tidspunkt eller gjøre en fast treningsrunde. Undersøkelser fra ungdata viser at de unge opplever mye press når det kommer til kropp, skole og trening. 

Å være avhengig av trening kan sammenlignes med en rusmisbruker; du skal stadig trene mer, og du skal stadig trene hardere. Solfrid fortsetter videre å prate om at kropp og utseende har blitt et viktig kapital i samfunnet. Du skal prestere og du skal sammenlignes. Har de såkalte influencerne på sosiale medier bidratt bevisst, eller ubevisst, til en utrend og usunn kultur? Det er ingen studier som viser at bilder eller eksponering bidrar til å øke motivasjon til å trene. Det er derimot studier som viser at den type eksponering har negativ virkning i form av lavere selvbilde eller fremme sykelighet. Solfrid mener at dette er en bransje som må ryddes opp i, og at en influencer er nødt til å følge spillereglene for å være med å spille. En viktig og bra ting for oss i idretten å ta med oss fra foredraget er at ungdom som deltar i variert og idrettslig aktivitet rapporterer et mer positivt kroppsbilde enn de inaktive (ungdata.no). Samtidig rapporterer 1/3 ungdom at de er kronisk stressa. Solfrid opplyser også om at det er en økning på 48 % i bruk av antidepressiva for unge som forøvrig ikke har påvist å ha positiv effekt hos denne brukergruppen, men heller negativ effekt i form av en liten økning av selvmordstanker. Så hvorfor har vi ikke fysisk aktivitet på resept fremfor å gi de unge en boks med piller? 

Hva gjør man for å endre fra en negativ kroppsoppfatning til en positiv kroppsoppfatning?Kristina snakket om et forskningsprosjekt de har gjennomførst der 30 unge voksne, 15 kvinner og 15 menn (i alder 26-27 år). De hadde et negativt syn på kroppen sin. Det kom frem at de i ungdomsårene hadde blitt mobbet, følt på press og andre hadde negative følelser knyttet til kropp i tenårene. De begynte etterhvert å bruke ulike strategier for å forbedre synet på sin egen kropp. Det handlet i større grad om å flytte fokus. Flytte fokus til noe som betyr noe for en, feks et fokus på å gjøre jobben deres bra, fokusere på skolearbeid eller fokus på egen personlighet. De gjorde også et valg der de tok bort det som ga dem negative følelser, feks slutte å lese bloggen som gir dårlig selvtillit, ikke se på TV-program som ga negative følelser eller lignende. De fikk også innsikt i hva det kreves for å streve etter å få en kropp som idealet sitt, feks ofre mat en er glad i. Deltakerne fant også en sosial kontekst der de følte tilhørighet og ble akseptert. De utviklet en følelse av handlingskraft og kontroll over eget liv. 

Solfrid mente at for å skape en sunnere treningskultur så er det nødt til å gjøre en endring på systemnivå; tørre å stille krav til høyere kompetanse innen treningsbransjen. På individnivå mente hun at vi er nødt til å bidra til at de unge er mer robuste til å takle verdens press.  

La trening bli rekreasjon i stedet for prestasjon for generasjon prestasjon, var homemessage fra Solfrid.